Fineste, sterke mamma. ️
Vi kunne ikke hatt en bedre barndom på Lia med deg, pappa, Snap, Isak og Sofus. Det var trygt og godt og varmt. Det var godkinn hver dag.
Du har gitt oss alt vi kunne drømme om. Tro på at alt går an, at man får til med hardt arbeid. At familie og venner er viktigst og at alt skal feires. Det var alltid godt å komme hematt på Lia, å bli hilst med dine store armer og klem.
Dere tok også så godt imot alle våre venner - med åpne armer og den obligatoriske akevitten.
Du var vårt store forbilde, vår inspirator og heiagjeng. Vi vet at du var stolt av oss og dine barnebarn. Du sa det ofte.
Og du var SÅ takknemlig for alt dine svigersønner gjør for din familie. De turte forresten ikke noe annet heller.
Din varme og omtanke har vi med oss i hjertet. Streng omtanke med formaninger om å ta pauser, spise riktig, puste med magen. Vi var prøvekaniner for din fasinasjon for at energiens yin og yang kan komme i bedre balanse med nåler. Du jubla når energibanen viste seg som en lys strek på magen.
På Tuttet forbedret du Trysils folkehelse. Få visste hvor heldige vi var med å ha et institutt som var først ute i Norge med mye - som feks treningsapparater og akupunktur.
Du var en sterk mamma. Med sterke meninger. Av deg lærte vi at det lønner seg å si ifra. Bruke stemmen. Og ikke stå med hua i handa.
Du var tidlig oppe på barrikadene og kjempet for jenters rett. I 1964 beholdt du pikenavnet ditt når dere gifta dere og ga det også til oss døtre.
Du var kjent for din direkte væremåte. Du hadde freske nordnorske gloser og kraftuttrykk, noe som kunne blåse en stakkars trysling av banen. Med deg gikk både dager og år i bølger og daler. Det var ikke langt mellom latter og frustrasjon. Utålmodig var du og - og vi fikk vel alle høre frasen: «Stå nå ikke der å kop!»
Alt som var nord-norsk elska du til det siste; familien, fjella, havet, været, tørrfesken, folka og humoren. Og å prate kjenning. Vår slekt på begge sider hadde du full oversikt over, med navn, bosted og yrke. Du sendte oss på besøk til både tremenninger og firmenninger.
Hils fjellan fra meg, fulgte alltid med oss på reisa.
Din humor og gapskratt har vi med i minnene, sunnrevne servietter av lattertårer er vi vokst opp med. Lille julaften med Grevinnen og hovmesteren var aldri så gøy som når vi så den sammen med deg. Ei heller Oluf og rorbua.
Sjølironien var stor. Dårlig hørsel måtte vi bare flire av. Ingen lo så høyt som deg av god dag mann økseskaft-svara dine.
(Du var veldig generøs og kunne gi bort samme ting flere ganger til hver av oss, hvis vi ikke var raske med å ta den med en gang.)
Du var mormor med stor M for alle dine barnebarn. Lekende, morsom, omsorgsfull, men også med krav og forventninger - om å bidra, om å ta utdannelse, om å bry seg. Tusen takk for alle familieturer til alpene og til Larkollen og alle opplevelser med tre generasjoner. De har betydd så mye.
Du har alltid vært samfunnsengasjert. Vært politisk aktiv, sittet i kommunestyret. Du var veldig opptatt av å få stemme i år og du gjorde det en halvtime etter at du kom fra sykehuset siste gang. Dessverre gikk du bort på selve valgdagen og fikk ikke oppleve Trysils første kvinnelige ordfører. Vi vet at du smiler.
Din skiglede var stor og har smitta mange. Det er mange tryslinger du har lært å stå på ski i Skredderbakken, mens pappa passa barn. Vi er så glade for at du sto på Lia og sa «Ka dokker gjør med det fjellet? Skal dokker bare la det ligge der?»
Bestemt og direkte som vanlig.
DET fikk alltid ting til å skje.
Du var enormt sportsinteressert. I alle typer sport, men med et ekstra hjerte for alpint, golf og fotball. Du kunne stå timer i Høgegga og se på svingen til Michaela Shiffrin. Du jublet høyt i sofaen da Tromsø scora mål. Skyt! runga det i stua gjennom hele kampen. Hadde du bestemt, hadde laget hatt 10 spisser.
(Selv ble vi ganske så flaue som tenåringer når du var på tribuna i håndballhallen. Du hørtes over alle mer forsiktige tryslinger. Skyt!! Skyt!! runga det over hele banen.)
Du elska å kose deg og feire. Store selskap med masse latter, musikk og sang. Vi er oppvokst med å gå på kafe. Helst de fine med c og hvite duker. Tradisjoner og skikk & bruk var viktig. Hvert år var vårens høydepunkt 17. mai på Lia, hvor du fikk svinge dirigentstaven for Trysil Musikklag.
Mamma, vi er så glade for musikken du ga oss. Du var så musikalsk og forsøkte virkelig å føre det videre. Vi levde kanskje ikke opp til dine forventninger om å skape musikk selv, men du har ihvertfall gjort at vi gleder oss mye over musikk - i mange ulike former.
Du spilte selv alle mulige instrumenter. Du komponerte brudevals til oss alle. Du elska å spille i band med Harald, Erik og Ellef på fester i Gammelstua. Og å dikte bursdagssanger med pappa, Steinar, Gerd og Harald. Du og pappa var så flinke til å samle venner til lag. Til å leve. Til å feire. Dere var et radarpar. Som utfylte hverandre og som ga hverandre rom.
Du fikk noen siste slitsomme år med mye sykdom. Men livsgleden din var sterk. Du trente deg opp gang etter gang. Du sto han alltid av.
Du vil bli savna i treningssalen, karakteristisk stående på et ben på balanseputa hvor du samtidig dro vekter.
Vi har ikke sett noen som var så glad som deg, da du gjorde comeback i alpinbakken i februar i år. 85 år. Du skinte!
Vi takker deg for all livsglede og kjærlig omsorg. Du brydde deg. Det vil vi savne så sterkt.
Din styrke og ditt mot er en så stor kraft som ikke vil forsvinne. Din energi lever i oss.
Du er fortsatt med oss.
I oss.
Hvil i fred, kjæreste mamma ️
Vis mer
Vis mindre